Jeg er så sjukt irritert nå! Jeg er verdens mest introverte person, jeg synes øyekontakt er skikkelig slitsomt og jeg synes samlinger med mer enn 7 personer fort blir litt i overkant. Men jeg GJØR DET JO for helvete.

Dere blir ikke med på fredagspils, for dere "er ikke på jobb for å få venner"

Dere dropper dugnaden, for dere "bruker jo ikke lekeplassen"

Dere hilser ikke på naboen fordi "det er så dust å bare stå og snakke om været"

Dere melder dere ikke som foreldrekontakt fordi "dere har så mye å gjøre"

Dere kan da for pokker ikke være så jævlig blåst at dere tror at det som skjer når dere prater med naboen faktisk handler om været??? Det handler jo ikke om været! Det dere gjør er å skape en relasjon! Og ja, noen ganger betyr det å skape en relasjon at man snakker om super duste, åpenbare ting. Kanskje er du ikke dødsinteressert i hvilken maling Ronny på jobb bruker på warhammer-figurene sine. Du trenger ikke bry deg om det for å ha en samtale om det! Du skal bare snakke med Ronny, ikke fordi dere skal bli nære venner, men fordi det er sunt å ha mange forskjellige relasjoner, også med folk man ikke nødvendigvis har en masse til felles med.

Gidd å involvére dere et fakkings minimum i det som foregår rundt dere. Tilby dere å kjøre naboungen også til trening når dere skal samme veien. Meld dere som foreldrekontakt minst én gang per barn, også om dere ikke aner hvordan man gjør det! Ingen aner hvordan man gjør det, og ingen har tid til det. Men man gjør det likevel, fordi noen må jo. Og hva skjer når man er foreldrekontakt? Jo, man får en relasjon til de andre foreldrene på trinnet og i fau. Vipps så kjenner du en haug av folk i lokalsamfunnet ditt.

Det er haugevis av småting dere kan gjøre for å lage dere en plass i verden og være et sosialt vesen, ting som nesten ikke krever noe som helst innsats. Men dere KAN ikke sitte inne og scrolle hele kvelden og så være lei dere for at dere har lite nettverk.

Takk for ranten, jeg lover å google "sinnemestringskurs nær meg" (blir sikkert kjent med noen nye folk der også).

Musk er udiskutabelt en fullstendig sprø fascist, som ikke bare ødelegger det amerikanske demokrati, men i tillegg velger å slå av Starlink i Ukraina. Han er rett og slett et forferdelig menneske.

Dere som fortsatt kjøper Tesla.. hva skal egentlig til for at dere slutter?

Edit; Nesten alle svarte hvorfor de har Tesla og at alt er like ikke. Spørsmålet HVA skal til for at man slutter å kjøpe den bilen?

Hei! Må bare lufte litt frustrasjon etter en sykt lang dag. Bruker en anonym konto for sikkerhets skyld.

I dag gikk jeg rett fra en vanlig, hektisk arbeidsdag i barnehagen og over i et 3 timer langt personalmøte på kvelden. Det betyr over 10 timer på jobb totalt. Jeg var egentlig av de heldige, for noen av kollegene mine hadde et tomrom på 1–2 timer mellom vaktslutt og møtestart. Den ventetiden får de selvfølgelig ikke betalt for, selv om ettermiddagen deres blir helt ødelagt.

Det som irriterer meg mest, er følelsen av å være utrolig lite verdsatt. Etter en lang og tung arbeidsdag tilbyr ikke jobben oss ordentlig mat en gang. Vi fikk litt kjeks og brus, og det var alt. Ingen pizza, ingen rundstykker, ingenting som føles som mat.

Vi satt der slitne og sultne, og temaet for møtet var i tillegg vold og seksuelle overgrep. Det er et ekstremt tungt og emosjonelt tema å jobbe med, og det krever masse konsentrasjon. Da trenger man ordentlig næring. Kjeks er kos, ikke middag etter ti timer på beina. Jeg husker at linjeforeningen min i studietiden serverte pizza hver eneste gang vi møttes til foredrag, da bør det i hvert fall være minimumskravet på en faktisk arbeidsplass i stat eller kommune. Jeg liker egentlig jobben min men føler at jeg blir så utrolig lite verdsatt. Alle sier jobben vår er så viktig men vi får ikke noe god lønn, vi har ikke så mange goder, er jeg da så urimelig som synes jobben burde spandert noe mat. Jeg vet at både jeg og kollega mine ofrer så mye er bare så synd å føle at jeg ikke blir verdsatt.

Er dette vanlig praksis rundt om i andre barnehager eller blant kommunalt ansatte, eller er det ledelsen vår som er helt på bærtur? Hva pleier dere å få servert på kveldsmøter?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller hva poenget med denne posten er egentlig. Jeg sitter alene i en leilighet i en av Europas vakreste byer og alt jeg klarer er å grine, grine, grine, grine. Kjapp tur ut på butikken for å ikke sulte, og så tilbake for å grine mer. Jeg klarer ikke ha motivasjon for å dra ut og finne på noe, jeg klarer ikke å koble av og fokusere på noe annet, klarer ikke å se den lyse siden. Jeg har dratt ut for å prøve å få tankene over på noe annet, men ender opp med å grine ned i kaffen på en fancy café og krype tilbake til leiligheten hvor jeg kan gråte uten å bli stirra på. Jeg føler meg helt patetisk.

Vi var sammen i tre år, og selv om vi hadde våre problemer var vi en veldig stor del av livene til hverandre, og det føles helt uutholdelig å ikke kunne snakke med han når jeg har det sånn her. Jeg bestilte denne turen for flere måneder siden, har spart penger og kriga meg til fri fra jobb, planlagt masse aktiviteter. Det skulle ikke bare være ferie, men også en mulighet for å bevise for meg selv at jeg klarer å være selvstendig og kose meg i eget selskap til tross for at jeg har slitt en god del med angst det siste året. Jeg har snakket masse med han om at jeg gruer meg litt til å skulle være alene, men at jeg er spent og ivrig på å få det til, og han har hele tiden sagt at om jeg blir redd eller ensom så kan jeg ringe han med en gang.

Nå skal jeg liksom prosessere et ferskt brudd imens jeg er her, og det føles bare ut som sløs av penger og en vakker by. Jeg har utrolig hjemlengsel og jeg vet at familien er klar for å ta meg i mot om jeg skulle ha dratt tidligere hjem, men det føles bare så jævlig surt å få den ferien jeg har vært så spent på avbrutt etter to-tre dager med grining og hodepine fordi jeg ikke klarer å ta meg sammen og fokusere på noe annet. Samtidig er jeg ikke keen på ti dager mutters alene i utlandet hvor jeg føler meg som jeg føler meg nå. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Er det noen her inne som noen gang har stått i en litt lignende situasjon? Alt av input settes pris på :)

Fikk denne av ei venninne i Polen. 12,90 PLN = 31,36 NOK, så et lite hakk billigere enn Menys nettbutikk der den selges til 37,90. u/Responsible_Sell3083 hadde åpenbart et poeng i dette innlegget.

Dette viser vel noe av utfordringene med å la amatører få leke seg med avanserte verktøy. Man kan jo se for seg risikoen med å la offentlige og andre viktige aktører få frislipp med AI.

Parkerte på en APCOA parkering og det stod at man skulle scanne en QR-kode for å finne prisen. Jeg ønsket ikke å skanne QR-koden så jeg sjekket på hjemmesiden deres istedet for prisen på den aktuelle parkeringsplassen. Ble trukket nesten 50% mer enn den oppgitte prisen, så jeg tok kontakt med kundeservice, svaret? Du må betale prisen satt i kontrakten vår, ikke den som er oppgitt på hjemmesiden.

Er ikke så mange kroner det er snakk om, men synes i det minste de burde ha tilbakebetalt mellomlegget og rette prisen på nettsiden. De gjorde ingen av delene og fortsetter heller å oppgi for lav pris.

Takk Helthjem, ventet 2 uker med en automatisk tekst bare for at de mistet pakken min.

Jeg gikk og så en kino alene med gutta uten at dama ble med fordi filmen ikke er på hennes språk og det var litt last minute.

Måten hun "krangler på" eller viser uenighet er å individuere seg og si at hun vil slå opp.

Dette har hun gjort så mange ganger at jeg ikke tar det bokstavelig lenger. Hun er bare sur åpenbart, og det tar 2-4 dager før hun kommer over det.

Jeg skjønner at det var litt urutinert å dra uten henne og jeg er helt åpen for å diskutere det og ikke gjenta det, men måten "krangelen" gjennomføres oppleves ikke som særlig konstruktiv - bryter jo ned all samarbeid som om dette var to regjeringsparti i skrentende koalisjon.

Hvordan kan jeg få henne til å ta krangelene mer "løsningsrettet", eller er alt dette min feil?

Jeg legger merke til spesielt næringslivet i Norge og veien det har gått de siste 15 år. DNB er jo et eksempel satt på spissen, hvor vi opplever vi "effektivisering" og andre fine ord, men som i realiteten betyr oppsigelser av ansatte, dårligere service og mer inntjening til de rikeste. DNB som regelrett driter langt i kundene sine og har en åpen strategi der de vil dytte privatkunder og ikke-rike folk ut av banken sin (gebyrfrie uttak begrenses, renten settes ikke opp med mindre du har hundretusener/millioner på bok). Eller REMA 100 sine oppsigelser "for å holde prisløfter", mens prisene går nesten bare går opp og fortjenesten øker.

Jeg opplever en delvis lovløs tilstand der fiskerinæringen skal slippe å betale skatt ved bruk av fellesskapets ressurser og natur, der bankene og matvarebransjene har svært mye makt og gjør litt som de vil. Alle sier bytt bank, men hva når de andre bankene ikke rikker på seg og gir enda dårligere betingelser, samt krav om at du skal bytte alt over til dem? Totalprisen blir uansett like dyrt. Det er lønnsomt å bryte loven, for gebyrene du får er rundt 1% av fortjenesten du fikk av lovbruddet uansett.

Få eller ingen politikere snakker om det. SV og Rødt tar opp enkeltsaker, men hvorfor bryr ikke arbeidernes parti, Arbeiderpartiet seg? Glem Høyre og FrP, de vil ha mer av dette. Er det bare jeg som er en sensitiv sosialist (mer enn jeg liker å innrømme), eller har verden alltid vært sånn? Eller går ting virkelig i den retningen i samfunnet?

Jeg opplever at myndighetene med unnskyldningen av å "ikke regulere for mye" heller har sagt opp jobben sin og lar næringslivet konsentrere makt på hendene til de ytterst få rikeste. Ironien er at unnskyldningen oftest er at næringslivet er sterkt dersom myndighetene ikke regulerer. Næringslivet eier Norge og staten deres underståtter. De eneste taperne er oss som ikke har millioner og milliarder på bok. Er jeg inne på noe her eller ikke?

– Høyre kuttet i sin tid massivt i formuesskatten og sikret veldig store skatteletter til de som har aller mest. Men i det aller siste budsjettet hadde faktisk Høyre-regjeringen en bedre fordelingsprofil enn det Ap-regjeringen har hatt til nå. Det er oppsiktsvekkende, sier Bergstø.

MDG-politikerne Jonas Ali Ghanizadeh, Astrid Rem og Nora Malini Sætherø gjør bybane til partiets viktigste sak foran valget neste år. De mener busstilbudet i Midtbyen er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Kravet deres er at en bybaneutredning kommer på bordet nå som byvekstavtalen for Trondheim-området (som gjelder til 2036) skal reforhandles.

Den første linjen ser de for seg fra Lade gjennom Midtbyen og videre via Elgeseter og Sluppen til Tiller og Heimdal. Den nøyaktige traseen skal ikke bestemmes de nærmeste årene.

Partiet har ikke regnet ut en pris. Til sammenligning ble to traseer anslått til fem milliarder kroner i 2010, og det beløpet er trolig to til tre ganger så høyt i dag. Fyllingsdalen-strekningen i Bergen kostet rundt ti milliarder. For å finansiere bybanen vil MDG droppe store veiprosjekter som øker biltrafikken, blant annet Byåstunnelen.

Partiet peker på Bergen som forbilde og trekker fram flere fordeler:

• større kapasitet og mer forutsigbarhet
• mindre støy og svevestøv
• grønnere gater
• skinner som ligger fast, noe som gir næringsliv og utbyggere grunnlag for langsiktig planlegging

En rapport fra Asplan Viak i 2024 anbefalte å bygge videre på metrobussen. Ghanizadeh mener rapporten er lite visjonær, men innrømmer at metrobussen langt på vei har vært en suksess og vil bestå i minst ti år til.

Flere partier, blant dem Ap, som snudde i 2023, sier de er positive til bybane. Ghanizadeh vil likevel teste hvor villige de egentlig er til å bruke politisk kapital på å få den gjennomført.

Er det noen yrker man kanskje assosierer med lavtlønnet, men som man egentlig kan tjene godt på? Eller yrker man rett og slett overser, men som også kan gi en solid inntekt?